Simuleringer av hjernen

For et par dager siden lå jeg våken i sengen og innså at dette var en av de nettene hvor jeg ikke kom til å få sove. Heldigvis sovner jeg alltids til slutt, men det går fort noen timer fra jeg legger meg til jeg faktisk sovner. Andre ganger sovner jeg umiddelbart, litt som en lysbryter som skrus av akkurat klokka 22:04.

Denne gangen ble jeg liggende å tenke på hva som gjorde at jeg ikke fikk sove. Er det på grunn av noe jeg leste rett før jeg la meg? Drakk jeg litt for mye vann etter trening? Eller er det fordi jeg minnet meg selv på at jeg noen ganger ikke får sove?

Hvorfor det er slik, fascinerer meg. Av egen erfaring vet jeg at det er stor variasjon i hvor fort vi mennesker sovner. Noen av mine venner forteller at de opplever det samme som meg fra tid til annen. Andre er alltid stuptrøtte når klokka passerer 22, og sovner på et blunk. Akkurat hva som gjør det, har jeg ikke funnet svar på ennå. Jeg skulle også gjerne visst hva som kunne fått meg til å sove når jeg stresser over at jeg må tidlig opp dagen etter.

På veien til å bli hjernefysiker

Grubling har sannsynligvis mye av skylden for at jeg ikke alltid sovner. Det er nok også fordi jeg grubler at jeg endte opp med å studere realfag: først nanoteknologi og så fysikk. Jeg har alltid forundret meg over hvorfor verden er som den er. Og jeg elsker å finne svar på det litt etter litt.

Jeg endte altså opp som fysiker. I hverdagen lager jeg dataprogrammer som simulerer verden. Det vil si, deler av den. Det er programmer som etterligner enkelte av de tingene vi omgir oss med. Slik som havbølger som slår inn mot land. Hvordan strømmen finner veien gjennom ledningen og blir til lys når du trykker på bryteren. Hvordan atomer bindes sammen til molekyler. Eller noe så enkelt som hvordan en ball blir kastet opp i luften og faller mot bakken litt lenger borte.

Nå har jeg kastet meg ut i et felt som jeg kan langt mindre om, og det er nevrovitenskap. Jeg begynte for omtrent to måneder siden i en stipendiatstilling der jeg skal studere hjernen sammen med et team av andre forskere. En del av oss skal lage dataprogrammer som etterligner nervecellene hjernen er bygget opp av, for å forstå bedre hvorfor den fungerer som den gjør.

Fordi hjernen består av milliarder av nerveceller, hver med koblinger til tusener av andre, blir vi i forskerteamet nødt til å konsentrere oss om bare en liten del av gangen. Akkurat som med simuleringene jeg har gjort tidligere. Enkelte ting kan vi likevel finne svar på bare ved å studere noen få nerveceller. For eksempel har mange kommet langt i å forstå hvordan vi lærer, hvorfor vi husker, hvordan vi glemmer, og hvordan vi sover bare ved å se på en brøkdel av hjernen.

Blogging om hjerneforskning

Hvorfor vi sover er derimot fortsatt svært omdiskutert, selv om vi vet at det finnes mange gode grunner til å få nok søvn. Russell Foster er en hjerneforsker med et fantastisk foredrag på TED der han forklarer hvorfor vi bruker nærmere 32 år av livet på å sove. Hvis du, som jeg, stadig vekk sluntrer unna den optimale søvnlengden, anbefaler jeg å ta en titt på denne:

Akkurat hvorfor jeg selv noen ganger ikke får sove, må jeg nok likevel vente med å finne svar på. I mellomtiden har jeg planer om å lære en del spennende nye ting om hjernen, og hva vi kan forstå ved å etterligne den på en datamaskin.

På bare et par korte måneder har jeg kommet over utrolig mye kult, og jeg har lyst til å vise fram flere av de interessante og spennende tingene som foregår i hjernen. En del av det jeg lærer kommer jeg til å skrive om her fremover. I tillegg har jeg planer om å dele mer av det andre som også fascinerer og interesserer meg, slik som programmering, grafikk, politkk og fysikk.

PS: De av dere som (av en eller annen grunn) skulle savne mine tidligere blogginnlegg om hvordan du fikser obskure programmeringsfeilmeldinger, har disse nå havnet i en egen kategori.